Kryssordgalleriet

Et kryssord må velge målform. Bokmål og nynorsk staver de samme ordene forskjellig — ikke og ikkje, hva og kva, hun og ho — og en rute kan bare romme én bokstav. Så hylla her er bokmål tvers igjennom: hvert svar og hver nøkkel følger bokmålsrettskrivningen.

Ordboken bak løseren dekker begge målformer, og før noe rutenett ble fylt, ble hvert oppslagsord som bare fantes på nynorsk lagt til side: 6 865 av dem, ord som aleine, bikkja og detta, som en bokmålsleser ville strøket som skrivefeil. Skriver du nynorsk selv, er kryssordene like fullt lesbare — de godtar bare ikke stavemåtene dine.

Ordene som står igjen, er grunnformene. Ordboken fører opp hver eneste bøyningsform som et eget oppslag, med den bestemte artikkelen på slutten — hus, huset, husene — og uten en opprydding ville rutenettet fylt seg med bestemte flertallsformer. Svarene her er skåret ned til formen som står først i ordbokartikkelen, så det du skriver inn, er hus, ikke huset.

Hver bokstav har sin egen rute, og Æ, Ø og Å foldes aldri sammen med A og O. Fransk og spansk kryssordprogramvare flater rutinemessig ut aksentene sine, og den samme koden kunne like gjerne gjort det her. Den gjør det ikke, fordi forskjellen bærer betydning.

Bare én av de tre har en tvilling å snuble i: Å ligger over A, og i svarlisten bak disse kryssordene finnes det 38 par som ikke skiller seg på noe annet — FAR og FÅR, HAR og HÅR, MALE og MÅLE, GATE og GÅTE. Skriver du A der det skal stå Å, matcher det ikke, og det er ikke en feil, det er hele poenget. Æ og Ø har ingen slik tvilling, så ingenting i rutenettet er noen gang en feilskrevet E eller O.

Én ting går faktisk bedre for norsk enn for de fleste andre språk her: .puz-eksport virker. Formatet er eldre enn Unicode og lagrer én byte per rute, og derfor er det slått av for rumensk, polsk og alt som skrives med kyrilliske bokstaver — men Æ, Ø og Å får plass i tegnsettet, så et norsk kryssord overlever eksporten og åpnes i Across Lite.

Autofyll bruker en norsk ordliste på rundt 633 000 oppslag, indeksert etter lengde og bokstavposisjon, så et halvfylt mønster matches på mikrosekunder. Skriv inn noen temaord i et tomt rutenett og la resten fylles rundt dem.

Det som gjør listen uvanlig, er sammensetningene. Norsk skriver sammen der engelsk deler opp — barnehage, kjøleskap, fjellvann, midnattssol — og det synes i tallene: listen er tykkest ved ti bokstaver, med nesten 67 000 oppslag, og har fortsatt nærmere 31 000 igjen ved femten. Svensk, bygd på samme måte, topper to bokstaver tidligere.

Derfor er rutenettene her britiske gitterkryssord snarere enn den tette amerikanske typen. Et gitter legger de fleste ordene sine på fem til ni bokstaver, altså akkurat der norsk er dypest, og da blir utfyllingen vanlige ord — SJOKOLADE, KARANTENE, BARNELEGE — i stedet for trebokstavsfyllet et tettere rutenett ville tvunget fram.

Siden september 2026 står det også ett tett 15×15 av amerikansk type på hylla. Det som stoppet det, var aldri ordforrådet, men en regel i utvalget: svar på tre og fire bokstaver ble holdt til et strengere frekvenskrav enn resten, og et fullt kryssende rutenett trenger alle de korte ordene sine, ikke bare den gjennomgåtte femtedelen. Med det kravet lempet på bare for det tette rutenettet fylte den norske 15×15-en seg på noen sekunder fra de vanligste 15 prosentene av ordforrådet.